Verdens tristeste dikt

I skogen sildret den klare å,
en blodig villand i gresset lå.
Mens blodet piplet fra bringen frem,
hun dro seg mot redet og slepte seg hjem.

Så stod de omkring henne, alle de små.
Stakkars, det var ikke greit å forstå.
De krøp under vingen, men den var slakk 
Mor, du må våkne! Gakk gakk, gakk gakk.

Som fortalt til meg på en fest. Opphavet kjenner jeg ikke til.