Verdens tristeste dikt
I skogen sildret den klare å,
en blodig villand i gresset lå.
Mens blodet piplet fra bringen frem,
hun dro seg mot redet og slepte seg hjem.Så stod de omkring henne, alle de små.
Stakkars, det var ikke greit å forstå.
De krøp under vingen, men den var slakk
Mor, du må våkne! Gakk gakk, gakk gakk.
Som fortalt til meg på en fest. Opphavet kjenner jeg ikke til.