Tilsett blits og rør godt

Først og fremst - jeg er ingen fotograf - men jeg er en bildeentusiast, og i mange sammenhenger leverer jeg også bilder og får betalt for dem. Jeg kaller det journalist med rett til å fotografere, og synes det er en ypperlig kombinasjon, men jeg kommer tilbake til fordeler og ulemper med å både skrive og skyte i et seinere innlegg. Forrige fredag var jeg ute i skogen for å møte en person som hadde observert 8 ulvevalper sammen med moren sin, i det de forsøkte å krysse en bekk. Saken kan du lese i Halden Arbeiderblad og på nettutgaven, men jeg tenkte jeg skulle snakke om hvordan blitsen kan gi det lille ekstra til et motiv. Noen ganger, men langt i fra alltid, blir jeg mer fornøyd med blitsbilder jeg tar enn bilder jeg tar uten blits. Jeg foretrekker naturlig lys, men skal jeg virkelig få det til å smelle fyrer jeg av blitsen trådløst fra kameraet.


Nikon D300 med Tamrom 17-50 mm på 17 mm. Tipper f/2.8, men husker ikke helt.
Bildet over er tatt uten blits, og fungerer relativt godt. Personene som er avbildet er alvorlige, bildet har en viss dybdefølelse i seg, og gode kontraster mellom gresset og det gamle stabburet i bakgrunnen. Allikevel er det ikke så mye dramatikk i det, det mangler noe. Fram med blitsen, legg den på plenen omtrent to meter fra motivet og pek blitshodet litt oppover. Resultatet blir noe som dette:

Nikon D300 med Tamrom 17-50 mm på 17 mm. SB-900 på manuell innstilling.
Resultatet er at jeg kan undereksponere alt med ett eller to trinn, samtidig som jeg får bedre kontraster. Legg også merke til hvordan ansiktene til de som er avbildet står bedre fram fra bakveggen. Skyggene på stabburet synes jeg bare er fine, og selv om ansiktsuttrykkene til de jeg tok bilde av kanskje er mer naturlige i eksemplet uten kunstig lyssetting, er det mer dramatisk og fortellende i det siste bildet. Det er også noen små forskjeller i komposisjonen av de to bildene som gjør at jeg liker det nederste bedre, de har for eksempel mer luft over hodet, og tiltingen av kameraet er litt mindre. Men konklusjonen er fra min side uansett klar. Ta et greit motiv, tilsett litt blits og rør om - og resultatet blir bedre enn det ville blitt uten.

Dette har jeg twitret den siste uka

  • Leker meg med Android i Parallels Desktop. Perfekt nerdefanteri på en søndagskveld: http://code.google.com/p/live-android/ #
  • Men det burde jeg kanskje ikke tvittra, for nå fungerer ingen ting her igjen. Akk ja, et tegn på at man burde ta kvelden. #
  • Etter to uker på jobb, valgte jeg først nå å justere kontorstolen så jeg ikke får så vondt når jeg sitter. Det burde jeg gjort tidligere. #
  • RT @MacGeeky: Skype 2.8 for Mac OS X er lansert - nå med støtte for skjermdeling: http://tr.im/teg9 #
  • Reiser straks til Østerbo for å dekke sommerstevnet der #
  • Tilbake fra Østerbo. Politikermøtet en skuffelse, ingen debatt og mye publikumsfrieri. #
  • Jeg er så veldig glad i #ProISP, men takler ikke all nedetiden det ene webhotellet har hatt i det siste. Ikke bra for businessen det der. #
  • Merker jeg blir litt dratt inn i "In Treatment" om dagen. Så mye handling og så lite bevegelse. #
  • Har vært på Nordbysenteret og gjort en del av en sak om panting. Ikke så mye folk der nå, heldigvis. #
  • Hadde jeg ikke vært så dårlig på å telle millimeter, skulle jeg trodd at jeg har skrevet to meter med saker i dag. Nå er det derimot helg! #
  • Er endelig godt i gang med Dexter sesong 2. Er veldig bra så langt, men de gode tidene tar vel slutt for denne også etter hvert? #
  • Datt ned i ei jettegryte midt i skauen. Lite teit. #
  • Blir en bra dag på jobb. Næringsliv, kultur og politikk i skjønn forening ser det ut til. #
  • Ser at printerprodusenten Konica Minolta har et konsept de kaller "Colorgasm". Jøss. #
  • Og der kom regnet, som bestilt denne onsdagen. Det gir seg vel til kvelden, som vanlig. #haldensommer #
  • Nikon lanserer D300S (http://bit.ly/17vuo1) og ny 70-200 f/2.8. For en start på dagen. #
  • The Onion slipper et nivolts-batteri til i spaltene: http://www.theonion.com/content/node/33926 #
  • Siste dag i sommerjobb blir mer hektisk enn jeg hadde trodd på forhånd. Breaking news i haldenforstand #
  • Logger av sommerjobb-maskinen for siste gang. Nå er det ferie og helg. For en fest det skal bli! #

Fullført miniprosjekt for Fredrik Varfjell

Fredrik (Twitter) er en kompis og sommerjobbkollega i Halden Arbeiderblad, og gjennom tre uker har jeg hatt gleden av å jobbe sammen med fyren på mange forskjellige oppdrag. Forrige uke spurte jeg han hvorfor han ikke hadde webside, og uten at jeg helt veit hvordan satt jeg plutselig og laget en side for han. Siden er veldig enkel, på grensen til spartansk. Målet var å få fram bildene, og ikke stjele oppmerksomheten. Designet er derfor ganske så strippa for effekter, og jeg har valgt en mørk gråfarge som skal få fram fargene i bildene. Ikke noe revolusjonært der i gården altså, og sidene er heller ikke spesielt revolusjonære. Det som var nytt for meg var bruken av Flash til bildevisningen. Jeg skal nølendre innrømme at flash har konkrete bruksområdet hvor det er veldig verdifullt, men i det fleste tilfeller ville jeg nok ha forsøkt meg på løsninger som heller brukte javascript. Uansett, ved å bruke Slideshow Pro (SSP) fikk jeg alt jeg ville ha i et enkelt og lettkonfigurerbart grensesnitt. I tillegg henter de forskjellige swf-filene informasjon om innholdet fra XML-filer, noe som burde gjøre det mulig for Fredrik å etter hvert kunne laste opp bilder selv, og hente de inn i avspilleren. XML-filene er ganske lettkonfigurerte, og fra SSP leveres det også et PHP-skript som autogenererer XML-filer ut fra mappeinnhold. Det er ikke tatt i bruk enda, men det spørs om vi ikke går over til en sånn løsning etter hvert. Da er det bare å laste opp bilder i bestemte mapper, og bildegalleriene oppdateres. Jeg tror jeg har brukt rundt 1o timer alt i alt, og da tar vi med at Fredrik ombestemte seg litt underveis også. Jeg ser at det finnes langt mer fancy løsninger teknisk, men få som har gitt meg såpass stor fleksibilitet på såpass kort tid. Sidene validerer som xHTML 1.0 Strict og CSSen er også valid, men et skår i gleden er at så lenge iPhone og andre populære mobile enheter ikke støtter Flash, så har de ikke særlig mye å hente på nettsidene. Dumt, men fortsatt er små enheter i mine øyne såpass spesielle at de krever ekstra innsats for å fungerer godt. Så stikk innom siden til Fredrik og ta en titt på bildene hans, og lurer du på mer om hvordan disse sidene blir til er det bare å bruke kommentarfeltet.

Dette har jeg twitret den siste uka

  • Vært en snartur på jobb og gjort oppfølging på fredagens brann. Brüno på kino venter seinere i kveld. #
  • Får litt lyst på Lumix GH1: http://www.dpreview.com/reviews/panasonicdmcgh1/ #
  • sitter i Halden kino for å se Bruno. Lyset dimmes nå. Dette blir pinlig. #
  • Vært på Søndre Sandøy og laget saker i dag. Snart tilbake til kontoret for å skrive de ut. Les dem i morgendagens HA! #
  • Ny dag på jobb i Norges vakreste by. Planlegger reportasje til Torpedalen i morgen. #
  • Har hodet på et helt annet sted. På puta, tror jeg. #
  • Avtaler og oppgaver for i morgen ser ut til å ha falt på plass, så da kan jeg begynne å puste igjen. #
  • Jeg synes det er slitsomt at Discovery Channel på dagens How It's Made har den engelske voicen under den norske. Som ducking i Garageband. #
  • Heter ordtaket "Det er ikke gull alt som glimrer" eller "...alt som glitrer"? #
  • Skriver ut en sak om gammel gruvedrift i Halden. Spennende! #
  • Bråskreiv en sak om mangelen på læreplasser i Halden. Fint å starte dagen med prosentregning #
  • Har to saker på blokka som må ut på tre kvarter. Hepp-hepp! #
  • Fruktene av gårsdagens arbeid fra gruvedriften i Halden - Skogens glemte gruver: http://bit.ly/dXra2 #
  • Ny dag på jobb. Tror det blir en bra en. #
  • Skriver ut et spennende På brygga-intervju til dagens avis. #
  • Eller kanskje blir det til morgendagens avis, jeg er ikke helt sikker faktisk. Spennende er det uansett. #
  • I dag har jeg ikke skrudd på taklyset på kontoret, men heller åpnet persiennene for å slippe sola inn. #
  • Pønsjer ut dagens siste sak, Sommerpatruljesak om Brekke sluser som skal på til mandag. #
  • Sånn, da er det takk for i dag og takk for uka. God helg! #
  • Moonlighter med et lite webprosjekt i helga. Ubetalt, men hyggelig å gjøre. #
  • Hører på NRK2 og pusler med kode #

Om enqueter

En enquet, eller fem på gata/fire i farta/tre på trikken/ti på torget er kanskje det aller beste stoffet man finner i en avis. Det er lett tilgjengelig, det får fram ansiktene til folk i nærmiljøet, og det er utrolig lesevennlig. Det er kort og poengtert, og det beste av alt er at det tar pulsen på et som regel ganske tilfeldig utvalg mennesker. Alle liker å lese enqueter, det er rett og slett godt stoff. Derfor er det så rart at det er så vanskelig å produsere.

Det første man (jeg) må gjøre når jeg skal lage en enquet, er jo å finne et spørsmål. Det må være åpent, slik at de som skal svare ikke bare kan si ja eller nei. Hvis det ikke er åpent, må man ha et bra oppfølgingsspørsmål som kan hente ut litt mer informasjon. Et bra oppfølgingsspørsmål er uansett kjekt å ha med seg, men behøver ikke være mer enn "hva da?", "hvorfor det?" eller "når?", egentlig helt avhengig av hva utgangspunktet var.

Hvis reporteren er i siget, er det bare å sveive i gang fotografen slik at vedkommende også er på hugget. Når teamet er klart, er det bare å sette i gang og finne folk. Men ironisk nok er dette kanskje det vanskeligste. For selv om folk elsker å lese enqueter, er det mange som ikke ønsker å stille opp. Noen kan svare på spørsmål, men ikke bli avbildet, mens andre unnviker oss på lang avstand. Og det er helt greit, vil man ikke i avisa skal man slippe - men folk vil jo gjerne seg deg og lese hva du mener om en sak. Det er, gitt typen spørsmål, nesten demokrati i praksis. Du får ikke fattet et vedtak, men du kan fremme en problemstilling. Er den i tillegg på 20-30 ord er det bankers, og vi, du og leserne vinner.

Det er ikke ofte det er sånn!

Historien og historier

Jeg har merket på meg selv de siste dagene at jeg har litt utfordringer med å skille mellom historien og historier. Jeg er ganske god på bøying av substantiv, så det er ikke der jeg er "challenged", som amerikaneren sier, men mer på hvordan jeg bevisst kan holde de to bøyningsformene fra hverandre.

Dette så rotete ut. Poenget er at historien, den bestemte, det er historien vi deler. Det er transporten av DS Turisten, det er Karl XII på Fredriksten og det er alle hendelser vi opplever sammen og husker på. Kanskje skriver vi den ned, slik at andre kan lese og oppleve den lang eller kort tid etter at den har hendt.

Historier er det folk forteller. De som har opplevd historien, har historier i seg, på sett og vis. Rent historiskfaglig kan man sikkert argumentere for at tidsvitner fungerer som en av mange kilder man konstruerer historien etter, men i avissammenheng er det jo den enkelte persons opplevelser som er spennende. Spennende å høre, skrive og lese. Utfordringen er å skille dem.

Ofte er det nyttig å holde fakta og folks opplevelser av ting fra hverandre. Ikke det, folk ljuger jo ikke for å ljuge, men de har kanskje en annen oppfattelse av hva som har skjedd enn andre som stod rett ved siden av. Det spennende blir å veve alle historiene inn i historien, slik at en nøktern framstilling av det som skjedde også henger sammen med de ofte mer livlige fortellingene folk kommer med.

De gangene jeg klarer det, blir jeg fornøyd.

Til Femsjøen og Torpedalen

Viselig nok er arbeidsrutinene denne sommeren lagt opp slik at man har en dag 'hjemme' før man skal ut på sommerpatruljering. Med hjemme mener jeg i huset, og selv om det gjerne blir en sak eller to får man allikevel ganske god tid på å forberede seg før man skal ut på SP dagen etter.

Det som kan være litt kronglete med SP, som jeg har skrevet om også tidligere, er jo at det ikke alltid (svært sjeldent egentlig) skjer noe konkret på de stedene vi drar ut til. Det, kombinert med at de aller fleste kjente personer og steder allerede har blitt omtalt mange ganger, gjør at timene fort går unna når man forsøker å planlegge hvilke aktiviteter man skal ta tak i - hvilke historier man skal fortelle i morgendagens avis.

Uansett, i morgen onsdag går turen til området rundt Femsjøen og til Torpedalen. Om det ikke alltid skjer kjempemye i Aremark og på Hvaler, er jo dette i det minste områder med visse ansamlinger av personer. Jeg frykter det verste når det gjelder Torpedalen, som hvis man tar i litt jo er en sammenhengende kjempeskog. Allikevel har vi funnet et par spennende steder å reise til, og jeg gleder meg til å oppdage også denne delen av Halden. Det beste med steder hvor det er få mennesker er at de som er der gjerne åpner seg, og snakker med oss. Det er ikke alltid det blir saker av det, men det er heller ikke alltid det er noe mål.

I morgen er det altså Femsjøen og Torpedal, og planen er å ta en tur opp til glimmergruvene i Høiåsmarka, en tur til golfbanen i Torpedalen og ellers se hva som skjer rundt om kring. Jeg skal innrømme at Høiåsmarka er litt på siden av området vi skal dekke, men siden vi ikke har det området på radaren seinere i sommer, tok jeg en sjefsavgjørelse. Storyen der er jo også veldig artig, og det er lite omtalt tidligere. Så i morgen gir vi gass i vår sølvlakkerte newsmobile, og gjør oss klare for å oppleve enda en flik av distriktet på sitt aller beste.

Noen ganger er jeg så teit

Jeg tror jeg er på mitt absolutt teiteste når jeg er trøtt. Jeg sier teite ting, tenker teite tanker og ikke minst gjør jeg teite bevegelser og handlinger. I dag tidlig var jeg trøtt, og med det også ganske så teit. Utenfor baderomsdøra lå det et sammenrulla liggeunderlag, og da jeg skulle ut av døra klarte jeg på en eller annen måte å sette venstrefoten min inni midten av underlaget. Jeg tror jeg hadde vekta mi på den samme foten, og av en eller annen grunn, eller nettopp derfor, klarte jeg ikke å stoppe. Jeg klarte rett og slett ikke å sette høyrefoten foran venstrefoten. Jeg tryna, midt på gulvet. Akkurat som i Star Wars når rebellene flyr med vaiere rundt AT-AT Walkerne, så tryna jeg. Det var både vondt og flaut, men aller mest teit.

Om Sommerpatruljen

Hver ukedag sommeren gjennom kjører HA et konsept som kalles HAs Sommerpatrulje. Opplegget er slik at en reporter og en fotograf reiser ut til et bestemt sted eller område i distriktet, og produserer saker fra stedet. Hvis for eksempel stedet er Sponvika, er det naturlig å ta tak i hendelser eller personer som bor i Sponvika og bruke de i Sommerpatruljen.

Det er egentlig ganske morsomt å sommerpatruljere, selv om det også kan være veldig frustrerende. Sommeren er en tid hvor det er lite som skjer, spesielt lite kommer det fra det offentlige og fra næringslivet, hvor de ansatte som folk flest har ferie. Når jeg tenker meg om kommer det ikke særlig mye fra organisasjonslivet heller, det virker som om Norge, for ikke å si store deler av verden, tar en kollektiv pause og lader batteriene.

Det som fort kan bli problemet til Sommerpatruljen, er at den arbeider omvendt av hvordan man vanligvis jobber i avis. Som regel vil man få et tips eller en idé som gjør at man planlegger en sak, og drar ut til et sted for å gjøre en reportasje. Med SP, som jeg plutselig valgte å forkorte det til, drar man egentlig først og fremst ut, og finner deretter saken. En bra måte å få ideer på, men faren er jo at idétørken inntreffer når man sitter langt unna researchmuligheter og inspirasjonskilder.

Målet er derfor å gjøre minst en avtale på forhånd, og deretter gamble på at resten faller på plass. Det blir jo ofte slik at man snakker med en person, som plutselig forteller noe interessant om en annen person. Snakker du med den andre personen har du kanskje en egen sak også der, og før du veit ordet av det har du fylt 4 og 5, som det heter, som da er fjerde og femte side i avisa. Disse er i farger, og er supre sider for aktuelt stoff. Problemet med denne måten å jobbe på, er når avtaler skjærer seg, og du veit du skal til et sted og produsere, men aner ikke hva. Da kommer den vonde følelsen i magen inn, og for mitt vedkommende går humør, arbeidslyst og motivasjon til bunns. Jeg sjekker notater, jeg sjekker telefonnummer, jeg går på Internett med telefonen, prøver å skaffe telefonnummer - alt for å ha noe å levere når vi er tilbake i redaksjonslokalene. Og så langt har det faktisk lyktes å dra i land saker, noen er til og med ganske gode historier. Men jeg frykter fortsatt å ikke komme ut av gropa, og gjør det jeg kan for å unngå det.